Slaget ved Culloden

Slaget ved Culloden
Konflikt: Jakobittopprøret 1745
Dato 16. april 1746 Sted Culloden, øst for Inverness 57°28′42″N 4°5′51″V Resultat Avgjørende britisk seier jakobittopprørene kollapser
Stridende parter
British Army	Jakobittene Frankrike
Kommandanter og ledere
Hertugen av Cumberland	Charles Edward Stuart
Styrker
8 000	ca. 7 000
Tap
50 drept[1] 259 såret[1]	Jacobittene: 1 500–2 000 drept eller såret[1][2] 154 tilfangetatt[1] Frankrike: 222 tilfangetatt[1]

Slaget ved Culloden (engelsk: Battle of Culloden; skotsk-gælisk: Blàr Chùil Lodair) var den siste konfrontasjonen i Jakobittopprøret i 1745.

Den 16. april 1746 kjempet de jakobittiske styrkene under Charles Edward Stuart mot de lojalistiske troppene under kommando av William Augustus, hertug av Cumberland nær Inverness på det skotske høylandet. Den hannoverianske seieren ved Culloden stanset de jakobittiskes forsøk på å styrte Huset Hannover for å gjeninnsette Huset Stuart på den britiske tronen. Charles Stuart gjorde aldri flere forsøk på utfordre den hannoverianske kontrollen over Kongedømmet Storbritannia. Konflikten var det siste feltslaget som ble utkjempet på britisk jord. ^[3]

Charles Stuarts jakobittiske hær bestod i all hovedsak av skotske høylendere, og noen lavlandsskotter og en liten utbrytergruppe av engelske soldater fra Manchester Regiment. Jakobittene ble støttet og forsynt av Kongedømmet Frankrike, fra irske og skotske enheter i fransk tjeneste. En sammensatt infanteribataljon («Irish Picquets») bestående av avdelinger fra hvert av regimentene i den irske brigade, samt en eskadron av irsk kavaleri i den franske hæren, deltok i slaget ved siden av et regiment av Royal Scots (Royal Ecossais), som var bygget opp året før å støtte Stuarts krav.^[4] De britiske regjeringsstyrkene (hannoverianske lojalister) bestod hovedsakelig av engelskmenn, sammen med et betydelig antall av lavlands- og høylandsskotter, en bataljon fra Ulster og noen Hessianere fra Tyskland^[5] og østerrikere.^[6] Slaget på Culloden Moor var kortvarig, men blodig, det fant sted i løpet av en time. Etter et mislykket angrep av høylenderne mot regjeringstyrkenes linjer, ble jakobittene kjempet ned og drevet vekk fra slagfeltet.

Mellom 1500 og 2000 jakobitter ble drept eller skadet i det korte slaget, mens regjeringsstyrkenes tap var bare 50 døde og 259 skadde. Slaget og en dens etterspill vekker sterke følelser selv i dag: University of Glasgow gjorde Cumberland til æresdoktor. Mange moderne kommentatorer hevder at de påfølgende aksjonene mot jakobittene var brutale, og dette førte til at Cumberland fikk tilnavnet «slakteren».

En innsats ble senere gjort for å integrere de relativt uregjerlige høylanderne inn i Kongedømmet Storbritannia; sivile straffer ble innført for å svekke gælisk kultur og angripe det skotske klansystemet.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Battle of Culloden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Culloden Battlefield Memorial Project
• Cumberland's dispatch from the battle, published in the London Gazette
• Ascanius; or, the Young Adventurer
• Culloden Moor and the Story of the Battle (1867 account)
• Controversy over the redevelopment of the NTS visitor centre at Culloden
• A personal account of the battle.
• Battle of Culloden Moor
• Ghosts of Culloden including the Great Scree and Highlander Ghost
• The "French Stone" at Culloden Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.

Kart

• "A plan of the battle of Coullodin moore fought on the 16th of Aprile 1746", by Daniel Paterson, 1746
• "Plan of the Battle of Culloden", by Anon, ca 1748
• "Plan of the battle of Collodin...", by Jasper Leigh Jones, 1746
• "A plan of the Battle of Culloden and the adjacent country, shewing the incampment of the English army at Nairn and the march of the Highlanders in order to attack them by night", by John(?) Finlayson, 1746(?)