Södertälje

Södertälje
Land		Sverige
Grunnlagt		1300 (Julian)
Postnummer		151 XX
Retningsnummer		08
Areal		2 797 hektar[1]
Befolkning		76 320[1] (2020)
Bef.tetthet		27,29 innb./hektar
Høyde o.h.		23 meter
Nettside		www.sodertalje.se/
Södertälje 59°11′40″N 17°35′56″Ø
Södertälje på Commons

Södertälje er en by i Stockholms län i Södermanland i Sverige. Den er Södertälje kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Södertälje 64 619 innbyggere.^[2] Södertälje fikk bystatus omkring 1370. Byen ligger mellom Strängnäs, Stockholm og Nyköping hvor Mälaren renner ut i Østersjøen gjennom Södertälje kanal.

Historie

Innflytningen til Södertälje begynte på 600-tallet i Sveriges forhistoriske tid da landhevingen hadde gjort den nåværende Södertälje kanal så grunn at den ikke lengre var farbar med skip. Ettersom man begynte å slepe skipene over det trange neset med handkraft begynte en del å slå seg ned ved stedet og deretter kom flere til ettersom det ble et knutepunkt.

I vikingtiden begynte man å kalle Södertälje for «Mälarens lås» med bakgrunn i all båttrafikken som var tvunget til å passere stedet til og fra sjøen. Den omfattende transporten av jernvarer fra Bergslagen til Nederland og Tyskland foregikk med skip som passerte Södertälje.

Det nøyaktige årstallet når Telge, som stedet ble kalt, fikk sine privilegier som by er ikke kjent, men de fleste er i dag enige om at de ikke skjedde før 1386. Noen historikere mener likevel at det kunne ha skjedde så tidlig som 1000. Første gang Södertälje er nevnt i de skriftlige kildene er 829 da misjonæren Ansgar besøkte Birka.

Slottsholmen er en øy i den nåværende Södertälje kanal. Den ligger rett utenfor bydelen Brunnsäng, omkring tre kilometer nord for bykjernen. Her ligger fogdeborgen fra middelalderen, Telge Hus, som ble oppført på 1300-tallet. Herfra ble Telge län, som omfattet Öcknebo, Hölebo og Svartlösa administrert. Arkeologiske utgravninger har vist at borgen en gang var omgitt av en vollgrav samt sperrer med trepåler som strakte seg over store deler av Linasundet.

Mellom 1434 og 1436 ledet Engelbrekt Engelbrektsson og Karl Knutsson Bonde et opprør mot Kalmarunionen og Erik av Pommern. Kongens fogder ble fordrevet fra sine borger som deretter ble brent. For å sikre den viktige handelen i Mälaren forsøkte Engelbrekt å grave en kanal gjennom Telge, et arbeid som aldri ble avsluttet. Med en kanal ville trafikken mellom Østersjøen og Mälaren bli ledet forbi det unionstro Stockholm. Engelbrekt lovte flere viktige handelssteder fritt leide gjennom Telge. Dette synes å ha opprørt fogden Bengt Stensson Natt og Dag (en riddertittel) som opprinnelig var en av Engelbrekts tilhengere. Stensson beslagla et tysk handelsskip, og fikk satt Telge Hus i brann ved en av sine nærmeste menn, Erik Kettilsson Puke. I 1448 ble Karl Knutsson Bonde konge og han fikk da satt i gang arbeidet med å oppføre en borg på slottsholmen. Den nye borgen fikk navnet Karlsborg. På slutten av 1400-tallet mistet borgen mye av sin betydning og ble derfor forlatt. Tidlig på 1500-tallet blir Telge Hus beskrevet som «omkullfallen».

Det første kjente navnet på Södertälje var Tælgia eller Tælga (andre varianter er Tcelghia, Tcelge). Noen mener at dette ordet kan føres tilbake til et forsamisk ord «nes eller landtunge mellom to vann». Andre mener at forklaringen ligger i ordet «Tälja». I Södertäljes tilfelle mener man altså de smale vikene mellom Østersjøen, Mälaren og selve byen. Navnet ble senere modernisert og byen ble kalt for «Telge». Dette navnet blir benyttet fram til 1622 hvor man legger til ordet «söder» (sør) for skille byen fra Norrtälje som ligger 11 mil mot nordøst. I og med bokstaveringsreformen som ble gjennomført på begynnelsen av 1900-tallet ble Södertelge endret til Södertälje. Navnet «Telge»/«Tälje» lever imidlertid videre og er i dag navnet på flere plasser og foretak i byen. Deriblant finnes Telgekoncernen, bydelen Tälje og også det tidligere Täljegymnasiet.

Fra begynnelsen har byen benyttet Olav den hellige (S:t Olof) i sitt «sigill» (segl). På begynnelsen av 1600-tallet ble den norske helgenen ansett som umoderne og man valgte da å lete etter andre potensielle kandidater som byens skytshelgen. Valget falt på Den hellige Ragnhild (Sankta Ragnhild) – sannsynligvis på grunn av Sankta Ragnhilds kirke som fortsatt står på Stortorget.

Tidlig på 1700-tallet ble Södertälje rammet av pest, foruten å bli involvert i den store nordiske krigen. De russiske troppene som slo leir ved Igelstaviken brente ned en tredjedel av byen. En del viktige byggverk ble likevel berget, som Sankta Ragnhilds kirke. Etter dette sank byens innbyggertall til under 200 personer. Da rådhuset ble gjenoppført senere, ble en forgylt inskripsjon satt opp på en tavle i bygningen. Skriften, som nå finnes bevart i stadsarkivet, lyder:

Här har jag fagert grönskat långt öfver tusend' åhr.

Af Helga Drottning Ragnhilds jag mig berömma får;

Hon byggde "upp min kyrkia, här har hon ock sin graf

Emellan Mälarns vikar och Beltens salta haf.

Thet visa svenska skrifter och gamla permebref

Att riksdag tio gånger häruti hållen blef.

Jag 1650 af våda kom i brand;

Men 1719 af Ryssens mordska hand;

Min kyrkia blef bevarat igenom himblens mackt,

Mitt rådhus begge gånger, värdto uti aska laggt;

Men then och all min byggnad ånyo färdig blef,

När tusen och sjuhundra och trettiofem man skref;

Mitt bröd jag tungt förvärfvar uti mitt lilla bo.

Men lätt om jag får tjena min Gud och Kung med roo.

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Södertälje – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Södertälje – galleri av bilder, video eller lyd på Commons