Røabanen

InfoTypeTidl. forstadsbane, nå T-baneSystemStrømskinneStatusI driftUtgangsstasjonStortinget stasjonEndestasjonØsterås stasjonDriftÅpnet1912/1935 som forstadsbane
1995 som T-baneEierSporveien ASOperatør(er) Sporveien T-banenType trafikkPersontrafikkTekniskLengde10,2 km fra Stortinget,
  5,1 km alene.

---

Røabanen
km fra Stortinget moh. 10,2 Østerås (1972) 130,0 9,6 Lijordet (1951) 123,2 Rideveien / Eiksbekken 8,9 Eiksmarka (1951) 138,5 Snaret Fv1632Fylkesvei 1632 Vollsveien 8,4 Grini (1948–1995) 136,3 Grinidammen Grini bru Lysakerelven Harald Løvenskiolds vei 7,9 Ekraveien (1948) 137,3 7,6 Røa (1948–1995) 142,4 Vækerøveien 7,5 Røa (1935–1948, 1995–) 142,4 Ostadalsveien 168Fylkesvei 168 Sørkedalsveien 7,0 Huseby skole (1935–1995) 133,4 6,7 Hovseter (1935) 135,6 Gamle Hovsetervei 6,1 Holmen (1935) 119,4 5,4 Makrellbekken (1935) 99,6 168Fylkesvei 168 Sørkedalsveien Kolsåsbanen fra Jar 5,1 Sørbyhaugen (1935–1995) 82,0 Holmenbekken Jon Smestads vei Jon Smestads vei 150Fylkesvei 150 Smestadkrysset Ullernchausseen 4,6 Smestad (1912) 63,7 4,2 Heggeli (1912–1995) 55,0 Skøyenveien 3,8 Borgen (1912) 54,0 3,4 Volvat (1912–1935)[1], (1939–1995/1997) 52,3 Sørkedalsveien Holmenkoll- og Sognsvannbanen 2,7 Majorstuen (1898) 47,7 Fellestunnelen mot sentrum

Røabanen, også kalt Østeråsbanen etter sin endestasjon, er en del av T-banenettet i Oslo. Den går mellom Østerås i Bærum Majorstuen stasjon, og blir trafikkert av T-banens Linje 2, som har sitt østlige endepunkt ved Ellingsrudåsen i bydel Alna.

Historikk

Begynnelsen til Røabanen var åpningen av Smestadbanen 17. november 1912. For­lengelsen frem til Røa ble åpnet 24. januar 1935, til Grini 22. desember 1948, til Lijordet 3. desember 1951, og til Østerås 16. november 1972.^[2] Den ble i vel tyve år også kalt Lijordbanen, da Lijordet lenge var banens endestasjon.

Frem til 1995 var Østeråsbanen linje 16. Den var opprinnelig bygget for luftledningsdrift, men fikk i 1995 «metrostandard». Dette innebærer at den har strømskinne, lange plattformer og ingen planoverganger. I forbindelse med dette ble også en del stasjoner nedlagt. Pr. 2015 hadde banen to avganger pr. kvarter og retning en stor del av driftsdøgnet på hverdager. Om kvelden, først på morgenen og i helger, sommerferien m.m. kjørtes én avgang pr. kvarter og retning.

En rekke ganger har banen vært foreslått forlenget. I Bærum kommunes arealdelplan er banen foreslått forlenget til Hosle og videre til Gjønnes-Bekkestua^[3].

Referanser

Eksterne lenker

• Oslo kommune, Byarkivet.