Heinrich Wenck

Født10. mars 1851^[1]
ÅrhusDød3. feb. 1936^[1] (84 år)
CharlottenlundBeskjeftigelseArkitekt, maler og professorUtdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi^[1]FarHeinrich Theodor Wenck^[1]NasjonalitetDanskGravlagtGentofte kirkegård^[2]Utmerkelser UtdannelseKunstakademietKjent forKøbenhavns hovedbanegårdViktige verkKystbanens stasjoner
Københavns hovedbanegård
Københavns godsbanegård
Østerport stasjon
Odense Banegård

---

Heinrich (Henry) Emil Charles Wenck (født 10. mars 1851, død 3. februar 1936) var en dansk arkitekt og akvarellmaler og fra 1903 titulær professor ved Kunstakademiet.

Etter forberedelse hos arkitekturmaler Peter Kornbeck og C.V. Nielsens tegneskole gikk Wenck på Teknisk Institut og studerte deretter ved Kunstakademiet i tiden 1869–1876. I 1878 mottok han Akademiets lille gullmedalje for et prosjekt til et bibliotek i gotikk.

Wencks lærere på Akademiet var Ferdinand Meldahl og Christian Hansen. Han mottok Akademiets stipendium og var på reise i Italia i 1883–85.

Arkitekt hos DSB

Wencks virke kom nesten utelukkende til å ligge innenfor statsbanene hvor han var ansatt fra 1882, og han var DSBs ledende arkitekt i perioden 1894–1921 (hovedarkitekt 1894, overarkitekt 1919).

Allerede fra 1891 da han fikk tittel som førstearkitekt begynte Wenck å overta mer og mer av sin overordnede N.P.C. Holsøes arbeide ettersom Holsøe ble rammet av en øyensykdom.

Helsingør banegård som ble utført sammen med Holsøe, ble Wencks første større arbeide. Stasjonen er oppført i pompøs Rosenborg-stil.

Kystbanens stasjoner (1895–97) regnes for hans gjennombrudd og hovedverk. Han tegnet ikke bare stasjonene, men også leddvokterhus, kommandopost, remise, banearbeiderhus, pakkhus og toalettbygninger. Noen av husene er oppført utfra typetegninger, men ofte i forskjellig farvet tegl; rødt og gult. På Kystbanen ble hans konsekvente farveholdning, svenskrød og mørkegrønn/flaskegrønn, også knesatt og farvene kom til å gå igjen på Københavns hovedbanegård og mange andre stasjoner og privatbanestasjoner, f.eks. på Lygten stasjon.

Han tegnet også skilt, dørhåndtak, fresker og lysekroner slik at stasjonene fikk karakter av Gesamtkunstwerk.

I Wencks tid som sjefsarkitekt i DSB gjennomgikk det danske jernbanenettet en voldsom ekspansjon i form av både nyanlagte statsbaner og privatbaner og Wenck kom til å tegne hoveddelen av de mange stasjonsbygningene og andre jernbanebygninger som ble oppført i denne perioden. Han ble etterfulgt på posten som overarkitekt av sin elev K.T. Seest, som fortsatte den høye arkitekturstandarden hos etaten.

Stilistisk arbeidet Wenck først i nasjonalromantikken med en velutviklet sans for å smelte italienske renessanseelementer som loggiaer, rundbuer og flatbuer med vikingtidselementer for siden å bevege seg i retning av Bedre Byggeskik, nybarokken og nyklassisismen. Det er imidlertid tydelig at Wenck aldri formådde å gjøre nyklassisismens strenge formprinsipper helt til sine egne. Hans bygninger preges i hele perioden av rasjonelle, gjennomarbeidede planløsninger og en høy håndverksmessig standard i utføringen. Kollegaen Erik Schiødte skrev i Dansk biografisk leksikon om Wencks stasjoner, at «de ere moderne i god Betydning».

Wencks arkitektkontor var attraktivt for tidens unge arkitekter, blant annet Povl Baumann, Helge Bojsen-Møller, Axel Preisler, Carl Petersen, Thorkild Henningsen, Hans Koch, Viggo Bertram, Knud Marstrand, Fredrik Appel, Ivar Bentsen, Jesper Tvede, Holger Rasmussen, Christian Brandstrup, Ole Falkentorp, Einar Ambt og Sylvius Knutzen. Arkitektkontoret ble arnested for dannelsen av Den fri Architektforening i 1909 og den nyklassisistiske bevegelse.

I tillegg til arbeidene for Statsbanene tegnet Wenck et antall bygninger for Post og Telegrafvæsenet, blant annet Centralpostbygningen i København og for Toldvæsenet.

Utstillinger og reiser

Wenck var også en habil akvarellmaler som stilte ut på Charlottenborg Forårsudstilling i tiden 1878–1901, hos Kunstnerforeningen av 18. november 1882 i 1921, på Nordisk Kunstudstilling, København 1883 og Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888, på Verdensutstillingen i Paris i 1900, på Rådhusudstillingen i København 1901 og på Dänische Ausstellung, Kgl. Kunstgewerbemuseum, Berlin 1910–11. Som arkitekt deltok han i Landsutstillingen i Aarhus i 1909.

Wenck fikk flere ganger mulighet for å reise. Han var i Tyskland i 1876, 1883, 1902, 1907 og 1909, i Italia 1876, 1883–85 (studiereisen), 1906, 1907 og 1909, i Frankrike 1876, 1902 og 1911, i Belgia 1876, i Holland 1876, 1900 og 1902, i England 1883-85 og 1900 og i Sveits i 1902.

Utmerkelser

Wenck ble tildelt Eckersbergmedaljen i 1898 for Kystbanens stasjoner og for Københavns godsbanegård i 1901.

Han mottok Dannebrogordenen og Fortjenstmedaljen. Han innehadde også de utenlandske ordener den greske Frelserens orden, mecklenburgske Griffordenen og den prøyssiske Den røde ørns orden.

Portretter av Wenck

Wenck ble malt av Michael Ancher i 1925 i Brøndums Hotel, Skagen og av Vilhelm Rosenstand. Det finnes også et portrett malt av vennen, den svenske maler Oscar Björck. Han er også portrettert på Viggo Johansens maleri «Et Akademiraadsmøde», 1904 (Statens Museum for Kunst).

Verk – utvalg

Arkitektur

• Bygninger til Østsjællandske Jernbaneselskab (1879)
• Stasjoner på Gribskovbanen (1879–80)
• Helsingør banegård (II) (1889–91, sammen med N.P.C. Holsøe, fredet i 1992)
• Kongens Lyngby banegård (II) (1890–91, sammen med N.P.C. Holsøe, revet i 1956)
• Stasjonene på Slagelse-Næstved banen og Skælskørbanen (1891–92): Dalmose stasjon, Sandved stasjon m.fl.
• Frihavnens stasjon, København (1895, utvidet 1900, restaurert 1986, fjernet i 2002, gjenoppført i 2005)
• Kystbanens stasjoner (1895–97: (Østerport stasjon, opprinnelig Østbanegården (1894-97, bygget om i 1923 av K.T. Seest, fredet 1992, remise brent på slutten av 1960-tallet og revet, vanntårn revet i 1970-årene), utvidelse av Klampenborg stasjon samt kommandopost, venterom og innkjøp av perronghall (fredet i 1992), Skodsborg stasjon (fredet i 1992), Vedbæk stasjon (fredet i 1992, pakkhus revet i 2001), Rungsted kyst stasjon (stykkgodspakkhus flyttet), Nivå stasjon, Humlebæk stasjon (venterom oppført i 1900, pakkhus revet i 2006 og venterom vest bygget om), Espergærde stasjon (utvidet i 1903) samt remise, leddvokterhus, pakkhus og jernbanearbeiderboliger)
• Københavns godsbanegård (1895-1901, revet i 1968)
• Villa Søbæk, Strandvejen 394, Espergærde (1902)
• Aalborg godsstasjon (1902, revet i 1959)
• Sorø tollkammer og posthus (1903)
• Københavns hovedbanegård (3. banegård) (1904-12, bygget om flere ganger, bl.a. 1977–80 ved Dissing + Weitling, fredet i 1983, vanntårn og signalposter revet. Einar Ambt var konduktør)
• Korsør banegård (II) og tollkammer (1905–06, fredet 1992)
• Tietgensbroen, København (1907–09, bygget om flere ganger, støpejernsgitter tatt ned i 1995)
• Centralpostbygningen, Tietgensgade, København (1909–12)
• Administrasjonsbygning til DSBs sentralverksted i Århus (1910, sammen med Povl Baumann)
• Odense Banegård (II) (1912–14, nedlagt)
• Århus godsbanegård (1918–23)
• Jernbaneskolen i Hellerup, nå Københavns Amts Tale- og Høreinstitut, Rygårds Allé 45 (1919–20, bygget om)
• Utvidelse av Københavns hovedbanegård med administrationsfløj, Bernstorffsgade (1919–23, sammen med K.T. Seest, fredet)
• Struer tollkammer (1920)
• Interiører, Amaliegade 8 og 16 samt Østergade 8, København (1920)
• Fragtmandshallene, Borgmestervangen 7, København (1920–25, sammen med K.T. Seest, revet i 2007)
• Østerport godsbanegård (1921)

I alt finnes det rundt 150 stasjoner fra Wencks hånd. 15 av hans bygningsverk er fredet.

Monumenter

• Monument over Holger Hammerich på Langelinie (1918, sammen med Anders Bundgaard)
• Gravkapell, Nathanaels kirke, København (1920)
• Eget og hustruens gravmæle på Gentofte kirkegård

Utgivelser

• Familien Wencks Slægtsbog, København 1928.

Referanser

Kilder

• (da) Heinrich Wenck på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon