Halmvepser

halmvepser
Hartigia linearis
Nomenklatur
Cephidae
Populærnavn
halmvepser
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
UnderordenPlantevepser
Økologi
Antall arter: 150 i verden
9 funnet i Norge
Habitat: gressenger, kornåkrer
Utbredelse: den nordlige halvkule
Inndelt i
  • Athetocephinae
  • Cephinae

Halmvepser hører til blant plantevepsene og er en overfamilie innen ordenen vepser. De finnes på steder der gress og korn vokser. Larvene lever av å gnage i stilken og stammen til ulike planter. Livssyklusen er vanligvis ett år.

Utseende

Halmvepser er mellom 4 og 26 millimeter lange. Men de fleste artene er under 14 millimeter lange. Kroppen er slank, uten en innsnørt «midje». Fargen er vanligvis mørk, svart, men flere arter har gule flekker og bånd på bakkroppen. Hunnen har et kort, men kraftig eggleggningsrør.

Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 25 millimeter.

Hodet er like bredt som brystet. Pannen er vanligvis skinnende (blank). Antennene er trådformet og har mellom 16 og 30 ledd.

Larvene er lange og slanke, uten bukføtter.

Levevis

Halmvepser finnes på gressenger og kornåkrer, steder der larvene kan utvikles. Flygetiden er tidlig om sommeren.

Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i plantens stilk, hvor hun plasserer egget. Stilken lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever av å gnage seg nedover inne i stilken på gress og korn. Noen arter lever i tynne stammer på busker.

Halmvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppestadiet finner sted inne i stilken på planten og puppeperioden varierer etter temperaturen.

Skadedyr

Enkelte arter av halmvepser er skadedyr på korn.

Utbredelse

Halmvepser finnes hovedsakelig på den nordlige halvkule. Finnes også i Norge

Systematisk inndeling

Halmvepser (Cephidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Cephoidea er av søstergruppene[1] til stilkvepsene, slik at stilkvepsene stammer fra plantevepsene.

Treliste
  • Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
    • delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
      • overfamilie Cephoidea
        • familie halmvepser (Cephidae)
          • delgruppe Athetocephinae
            • slekt Athetocephus Benson, 1946
          • delgruppe Cephinae
            • slekt Janus Stephens, 1835
              • Janus luteipes (Lepeletier, 1823) - finnes i Norge
            • slekt Hartigia Schiødte, 1838
              • Hartigia xanthostoma (Eversmann, 1847) - finnes i Norge
              • Hartigia linearis (Schrank, 1781)
              • Hartigia nigra (Harris, 1776)
            • slekt Cephus Latreille, 1802
              • Cephus brachycercus Thomson, 1871 - finnes i Norge
              • Cephus cultratus Eversmann, 1847
              • Cephus fumipennis Eversmann, 1847
              • Cephus nigrinus Thomson, 1871 - finnes i Norge
              • Cephus pygmeus (Linnaeus, 1767) - finnes i Norge
              • Cephus brachycercus Thomson, 1871
              • Cephus spinipes (Panzer, 1801) - finnes i Norge
            • slekt Trachelus Jurine, 1807
              • Trachelus troglodyta (Fabricius, 1787) - finnes i Norge
            • slekt Calameuta Konow, 1896
              • Calameuta filiformis (Eversmann, 1847) - finnes i Norge
              • Calameuta pallipes (Klug, 1803) - finnes i Norge
              • Calameuta filum (Gussakovskij, 1935)

Referanser

  1. ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Kilder

  • Lønnve, Ole J. 2007. The sawfly Janus luteipes (Lepeletier, 1823) (Hymenoptera, Cephidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 49-50.
  • Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
  • Halmvepser – www.nic.funet.fi/
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [1]

Eksterne lenker

  • (en) Halmvepser i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) Halmvepser i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) Halmvepser hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Halmvepser hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Halmvepser hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) Halmvepser hos Fossilworks Rediger på Wikidata
  • (en) Halmvepser hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Halmvepser hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Cephidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Cephidae – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • Norges veps, maur, humler og bier – foreløpig bare om maur.
  • Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon