Etruskisk
- «Etruskisk» kan ogsÄ referere til Etruria og etruskere.
| Etruskisk | |||
|---|---|---|---|
| đđđđđ | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Romerriket | ||
| Region | Oldtidens Etruria | ||
| Antall brukere | 0 | ||
| UtdĂždd | Rundt 1. Ă„rhundre | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Tyrsensk ? Etruskisk | ||
| Skriftsystem | etruskisk alfabet | ||
| SprÄkkoder | |||
| ISO 639-3 | ett | ||
| Glottolog | etru1241 | ||
 Wikipedia pÄ etruskisk Etruskisk pÄ Wiktionary | |||
Etruskisk er et utdÞdd oldtidssprÄk i Italia som ble snakket og skrevet av den etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionen Etruria[1] (dagens Toscana, foruten vestlige Umbria og nordlige Latium) og i deler av Lombardia, Veneto, og Emilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt av gallere/keltere). Etruskisk pÄvirket latin, men ble til sist fullstendig fortrengt av det. Etruskerne har etterlatt seg rundt 13 000 inskripsjoner som hittil er avdekket, men kun en hÄndfull som er av en betydelig lengde, en del flersprÄklige inskripsjoner med tekster ogsÄ pÄ latin, gresk eller fÞnikisk, og noen fÄ dusin med lÄnord, som navnet Roma (fra etruskiske Ruma).
SprÄket er dokumentert fra 700 f.Kr. og fram til rundt 50 e.Kr. Etruskisk er ikke beslektet med noe levende sprÄk, og har historisk blitt referert til som et isolert sprÄk, men det kan synes som om det var et av de tyrsenske sprÄk,[2] sammen med eller beslektet med raetisk i Alpene og lemnisk pÄ den greske Þya Limnos. Med mangel pÄ en stÞrre corpora eller tekstmengde, er de fjerne slektskap til denne sprÄkfamilien uklar. En forbindelse til sprÄk i Anatolia, eller til et fjernere urindoeuropeisk sprÄk har blitt foreslÄtt.
Grammatisk er sprÄket agglutinert, med substantiver og verb som viser suffiksive bÞyningsendelser[3] og avlyd i en del tilfeller. Substantiver viser fire kasus, entall- og flertallsnumre, og hankjÞnn- og hunkjÞnnformer. Fonetisk synes etruskisk ukomplisert med system pÄ fire vokaler og en tilsynelatende kontrast mellom aspirerte og uaspirerte plosiver. SprÄket viser fonetisk endring over tid, med tap og deretter reetablering av ordinterne vokaler grunnet effekten av etruskisk sterke fonologisk trykk.
Etruskisk religion pÄvirket romersk religion og flere av de fÄ bevarte etruskiske artefakter er votivgaver eller gjenstander av religiÞse betydning. Etruskisk ble skrevet pÄ et alfabet avledet fra det greske alfabetet. Det alfabetet var ogsÄ kilden til det latinske alfabetet. Det etruskiske sprÄket er ogsÄ antatt Ä vÊre kilden til bestemte ord som er lÄnt fra etruskisk til latin, og deretter importert til en del vestlige sprÄk, eksempelvis «militÊr»[4] og «person»,[5] som ikke har noen opplagt indoeuropeisk opphav.
SprÄkets opphav
Selve sprÄket har man visst lite om grunnet de fÄ og korte innskriftene som er funnet. De fleste inneholder stort sett navn, og finnes mest pÄ bruksgjenstander som metallspeil, pÄ sarkofager og gravurner samt som innskrifter pÄ gravveggene. En spesielt lang tekst pÄ 1.330 ord,[6] og derfor veldig viktig, er Liber Linteus, bruddstykket av en rituell tekst skrevet pÄ lintÞy og svÞpt rundt en egyptisk mumie. Dette funnet ble gjort pÄ slutten av 1800-tallet.[7] Det dreier seg om en rituell kalender fra ca. 250 f.Kr. I mai 2003 ble det kjent at det pÄ et museum i Sofia befant seg en etruskisk bok pÄ seks sider av 24 karat gull med avbildninger av en rytter, en havfrue, en harpe og soldater. Den ble angivelig funnet under andre verdenskrig i en grav, da man grov en kanal langs Struma-elven. Fra en tid da skriftruller var vanlig, er dette det eldste kjente eksempelet pÄ sider heftet sammen i en bok.[8]
Hvor etruskerne kom fra, var diskutert allerede i antikken. Den greske historikeren Herodot hevdet at de hadde kommet over Middelhavet fra Anatolia. Den andre muligheten som vanligvis nevnes, er at etruskerne rett og slett hele tiden har bodd i Italia.[1][9]
Det etruskiske alfabetet
Etruskerne var de fÞrste i Italia som lÊrte seg Ä skrive.[10] En gang tidlig pÄ 600-tallet f.Kr. ble det lÄnt inn et vestgresk alfabet som ble tilpasset til det etruskiske sprÄket. Denne tilpasningen innebar Ä legge til en bokstav for lyden f. Denne bokstaven sÄ omtrent ut som et Ättetall.
Det etruskiske alfabetet ble sÄ spredt til andre folk i Italia, inklusivt nabofolket romerne. Romerne gjorde alfabetet om til det latinske alfabetet som senere spredte seg over hele verden og som fortsatt brukes i dag.[10]
Det etruskiske alfabetet kan leses og forstÄs i dag.
Klassifikasjon
Det er omstridt hvilken sprÄkfamilie etruskisk eventuelt hÞrer hjemme i.[11] SprÄket er klart ikke-indoeuropeisk, men ser ut til Ä ha likheter med rÊtisk som en gang ble snakket i Alpene, og lemnisk, et utdÞdd sprÄk fra Lemnos.[12] «Egeisk» har vÊrt nevnt, en upresis betegnelse pÄ fÞrgreske sprÄk, talt i omrÄdet ved Egeerhavet lenge fÞr den indoeuropeiske erobreringen ca. 2000 f.Kr. la kimen til utviklingen av gresk sprÄk. PÄ Lemnos er det funnet en innskrift som viser slektskap med etruskisk.[13]
Referanser
- ^ a b Renfrew, Colin (1992), s. 76
- ^ Rix, Helmut (1998): RÀtisch und Etruskisch, Innsbruck; Beekes, Robert S. P. (2003): The Origin of the Etruscans, Amsterdam; Meer, L. B. Van der (2004): «Etruscan origins: Language and Archaeology» i: Bulletin Antieke Beschaving 79
- ^ «bÞyningsendelse», BokmÄlordboka
- ^ «military (adj.)», Online Etymological Dictionary
- ^ «person (n.)», Online Etymological Dictionary
- ^ Liber Linteus
- ^ Henriksen, Petter m.fl (1996), s. 606
- ^ Etruskisk bok av gull, BBC, 26. mai 2003]
- ^ Wikander, Ola (2011), s. 153
- ^ a b Wikander, Ola (2011), s. 155
- ^ Wikander, Ola (2011), s.153-154
- ^ Mulig beslektede sprÄk
- ^ Henriksen, Petter m.fl. (1996), s.314
Se ogsÄ
Litteratur
- Henriksen, Petter (hovedredaktÞr); Munthe, Preben (redaksjonsrÄdsformann), Eriksen, Trond Berg; Haug, Agnes Nygaard; TrÊtteberg, Marit; WallÞe, Lars (1996). Del-Fak. Oslo: Kunnskapsforlaget, Aschehoug & Co. og Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-573-0696-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- Renfrew, Colin (1992). Den indoeuropeiske gÄte : arkeologi og sprÄk. Oslo: Pax. ISBN 82-530-1551-8.
- Wikander, Ola (2011). I dÞde sprÄks selskap. Oslo: Pax. ISBN 978-82-530-3387-7.
Eksterne lenker
- (en) Etruscan language â kategori av bilder, video eller lyd pĂ„ Commons
- «Etruscan News Online», nyhetsbrev fra den amerikanske seksjonen for Instituttet for etruskiske og italiske studier.
- «Etruscan News back issues», Senter for oldtidsstudier ved New York University.
- «Etruscology at Its Best», det engelsksprÄklig nettstedet til Dieter H. Steinbauer, dekker opprinnelse, ordlister, grammatikk stedsnavn.
- Viteliu: The Languages of Ancient Italy hos Wayback Machine (arkivet 7. desember 2002).
- «The Etruscan Language» Arkivert 11. februar 2012 hos Wayback Machine., Linguistlist.org. Lenker til mange andre nettsteder med etruskisk.
- [1] Etruskisk ordliste.
