Bankkort

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Introduksjon av bankkort i Australia i 1969.

Bankkort var opprinnelig et rent, standardisert identitetsbevis utstedt av norske banker i forbindelse med at lønnsutbetalinger ble lagt om fra kontanter til lønnskonto med sjekk. Denne omleggingen skjedde fra sist på 1960-tallet og utviklingen eksploderte på 1970-tallet da avtale om lønnskonto og gratis sjekkbruk ble en del av hovedavtalen mellom LO og NAF i 1969.

Bankkort ble etablert som en standardisert løsning for alle banker etter avtale med Sparebankforeningen og Den norske Bankforening. I dag er det Finans Norge som administrerer BankAxept-avtaleverket.

Bankkortet var plastlaminert og hadde såkalt «kredittkortformat».

Opprinnelig var bankkortet uten bilde av innehaveren. Kortet hadde sjekkutsteders signatur samt en sikkerhetskode bestående av tre bokstaver og tre siffer. I tillegg til signaturkontroll, måtte en sjekkmottaker påføre sikkerhetskoden på enhver sjekk som en bekreftelse på at sjekkutsteder også hadde tilhørende bankkort og at mottaker hadde kontrollert dette.

Sist på 1970-tallet ble bankkortene utstyrt med magnetstripe på baksiden slik at de også kunne brukes til elektroniske transaksjoner som for eksempel uttak av kontanter i minibanker (baxkort). Den første minibank ble introdusert i Norge i 1977^[1] av Sparebankforeningen. Nettet i Norge ble videre utbygd på 1980-tallet og bruk av bankkort med magnetstipe + PIN-kode i minibank overtok mer og mer for kontantuttak i banker og sjekkbruk i forretninger.

Etter hvert ble også en del bankkort levert i kombinasjon med forskjellige betalingskort. Først og fremst den fellesnorske BankAxept-debetkortet^[2] og debetkort-varianten av VISA og MasterCard, men også med kredittkort som VISA, Diners Club, MasterCard og American Express.

På begynnelsen av 1990-tallet ble de forskjellige norske banksystemene samkjørt og bankene etablerte en felles, elektronisk betalingsløsning (EFTPOS) via selskapet BankAxept AS (stiftet 30. november 1991, eid av sparebankene og forretningsbankene i fellesskap) som gjorde det mulig å betale med bankkort i forretninger. I dag forvaltes merkevaren BankAxept av Finans Norge. Alle norske bankkort har minimum BankAxept-funksjonalitet og kan i tillegg til uttak i minibanker, brukes i alle forretninger som har avtale med banken om bruk av BankAxept. De fleste banker med virksomhet i Norge tilbyr sine kunder bankkort med BankAxept. Av all kortbetaling i Norge skjer mer enn åtte av ti kortbetalinger med BankAxept.

I dag leveres de fleste bankkort med chip i tillegg til magnetstripe. Det er verdt å merke seg at det er like lett å kopiere (kalt skimming) nye bankkort som leveres med chip. Den gamle magnetstripen er fortsatt med og inneholder samme informasjon som chipen.^[3]

Se også

Betalingskort, plastkort som kan brukes ved betaling av kjøp av varer og tjenester i stedet for kontanter
Debetkort, betalingskort hvor avregningen skjer fortløpende mot saldo på innehaverens bankkonto
Kredittkort, betalingskort der kortutsteder låner ut penger (gir kreditt) til kortbrukeren
BankAxept, norsk system for betaling med debetkort

Referanser

^ Michael Oreld (26. mars 2012). «Det var litt cowboy den gangen». Computerworld Norge. Arkivert fra originalen 27. desember 2013. Besøkt 27. desember 2013. «Fellesdata var sentral i utviklingsarbeidet av den første norske minibanken i drift i 1977 i Oslo.»
^ «BankAxept-kort». Bankenes BetalingsSentral. Besøkt 23. september 2011. «Det mest utbredte betalingskortet i Norge er BankAxept. Dette er et debetkort med online deknings- og autorisasjonskontroll. Mer enn 8 av 10 kortbetalinger i Norge er med BankAxept som betalingsmiddel.»
^ Marius Jørgenrud (26. mars 2010). «Ikke tro at chip er tryggere». Digi. Besøkt 1. juni 2020.