Alabastron
Alabastron (gresk: ἀλάβαστρον;[1] flertall: alabastra eller alabastroner) er en liten type vase av keramikk eller glass som ble benyttet i antikken for å oppbevare og frakte velduftende oljer, særlig parfyme eller massasjeolje. De hadde sin opprinnelse på 1000-tallet f.Kr. i oldtidens Egypt, og var da utskåret og formet fra mineralet alabast, derav navnet alabastron.
Vasetypen spredte seg over den østlige delen av Middelhavet, og via antikkens Hellas til den videre klassiske verden. Vasetypen ble en del av gresk keramikk. Alabastra er funnet i eksempelvis i nekropolis i Knossos og Faistos på Kreta fra perioden rundt 1900-1300 f.Kr. Disse var framstilt i en minoisk palass-stil dekorert med fugler, fisker og blekkspruter.
De fleste typer alabastron har en small kropp med avrundet bunn, smal nakke og en bred åpning. De var ofte framstilt uten håndtak, men en del typer hadde utstikkere eller hanker formet som ører med hull i som man kunne knytte tråder fast til. Den egyptiske formen ble muligens inspirert av palmetreets karakteristiske søyleform og med en palmekapitel. Senere formgivning var gjort i glass dekorert med ulike mønstre, slikt som muslinger, kulørte blomster eller abstrakt mønstre bestående av ringer og sikksakk-former.
En gang på 600-tallet f.Kr. spredte de seg til antikkens Hellas, hvor de ble en svært vanlig form. Det finnes tre særskilte grunnleggende typer av greske alabastroner:
- En grunnleggende korintisk, løkformet type som sto rundt 76–100 mm høy; en populær formgivning over hele Hellas.
- En lang og spiss versjon som var vanligvis sett i østlige Hellas, i etruskiske områder og i italisk-korintisk keramikk.
- En attisk type som var 10–20 cm høy og med rund base og med hanker for lettere å frakte dem.
Alabastronformen spredte seg også til andre steder, som Assyria, Syria og Palestina, inspirert av og gjennom eksport fra Hellas eller Egypt. I Matteusevangeliet i Det nye testamente finnes det en referanse: «Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han satt til bords.»[2]
Referanser
Litteratur
- Mau, August (1893): «Alabastron» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind I,1, Stuttgart, s. 1272–1273.
Eksterne lenker
- (en) Alabastra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Gold–glass alabastron, 1st century b.c.», Metropolitan Museum of Art
- «Glass alabastron, late 8th–6th century b.c.; Archaic», Metropolitan Museum of Art
- «Alabastron, Classical Greek Art (5th-4th centuries BC)», Louvre, Paris
- «Vessel for Scented Oil with Patterned Bands», The J. Paul Getty Museum
